Kort om kneleddsartrose
Ved kneleddsartrose (latin: gonartrosis) har brusken i kneleddene begynt å slites ned. Det gjør at leddene glir dårligere mot hverandre og ikke kan ta imot like mye belastning uten at det gjør vondt. For å motvirke ytterligere utvikling av artrose i kneet er det bra å trene opp de omgivende musklene. Dette gjør at kneet blir mer stabilt. Musklene kan da også ta imot en del av den belastningen som ellers hadde havnet på leddet. Da får brusken også mulighet til å reparere seg selv. Treningen bør koordineres av fysioterapeut og skje på artroseskole. Dette kan du gå på via din helsestasjon eller digitalt med Joint Academy.
Tegn på artrose i kneet
Et vanlig tegn på kneleddsartrose er smerte inne i kneleddet. Det gjør ofte vondt å gå, stå og reise seg opp. Etter en tid kan det også oppstå hvileverk i kneet. Det første tegnet på artrose i kneet er imidlertid stivhet. Hvis du merker at du begynner bli stiv i knærne, kan det derfor være på tide å begynne med forebyggende trening. Tretthet og nedstemthet er også vanlige symptomer på artrose. Dette kommer av at kronisk verk tapper kroppen for mye energi. På sikt kan det føre til nedstemthet og depresjon.
● Stivhet i kneleddet
● Smerte i kneet, særlig ved belastning
● Hvileverk, dvs. at det kan gjøre vondt om natten eller etter fysisk aktivitet
● Tilbakevendende opphovning av ledd etter fysisk aktivitet
● Unormal tretthet og nedstemthet
Hvis du kjenner deg igjen i noen eller alle disse punktene, kan det være at du har artrose. Da er det på tide å snakke med lege eller fysioterapeut. Du kan lese mer om hvordan diagnosen kneleddsartrose stilles her eller litt lenger ned.
Årsaker til kneleddsartrose
Akkurat som artrose i andre ledd finnes det ikke bare én grunn til artrose, men det er flere faktorer som bidrar. Artrose utvikles når leddbrusken brytes ned raskere enn kroppen rekker å reparere den. Følgen blir at leddbrusken tynnes ut og blir en dårligere støtdemper i leddet. Risikofaktorer (ting som kan gjøre at artrose utvikles raskere) er kort fortalt at kneleddet tar imot mer belastning enn det tåler over lang tid. Det kan komme av overvekt, dvs. mer kroppsvekt enn musklene klarer å holde oppe, eller en monoton arbeidsstilling, men forskning har også vist at tidligere kneskader (for eksempel meniskskader eller korsbåndsskader) kan påskynde utviklingen av artrose i kneet.
Diagnostisere artrose i kneet
Tradisjonelt har diagnosen artrose blitt stilt for det meste ved hjelp av røntgen. Dessverre er det fortsatt i dag en vanlig oppfatning at det er slik diagnosen bør stilles. Men i samsvar med både Helsedirektoratets retningslinjer og internasjonal forskning bør artrose ses som en klinisk diagnose. Det innebærer at diagnosen bør fastsettes ved å se på sykehistorie, leddfunksjon og smertebilde. Symptomenes alvorlighetsgrad stemmer nemlig ikke alltid godt overens med røntgenfunnene.
Diagnosen stilles dermed gjennom spørsmål om symptomer og om risikofaktorer, for eksempel hvis du har en jobb der knærne belastes ekstra mye, eller hvis du har skadet kneet tidligere. Nøkkelen er at brusken i knærne har fått ta imot for mye belastning.
Hvis du kjenner deg igjen i beskrivelsen av artrose, bør du snakke med en lege eller fysioterapeut for å få en diagnose. Du kan enten kontakte din helsestasjon eller laste ned den digitale artrosebehandlingen Joint Academy for å bestille time med ortoped.
Behandling av kneleddsartrose
I første rekke skal artrose i kneet behandles ved hjelp av spesifikk trening som koordineres av fysioterapeut. Dette bør også kombineres med opplæring om sykdommen. Denne behandlingen er i tråd med både Helsedirektoratets retningslinjer og internasjonal forskning om artrose.
Grunnleggende artrosebehandling kan du få gjennom artroseskole som du kan på i grupper på helsestasjonen, eller individuelt i den digitale versjonen Joint Academy. Hvis du velger Joint Academy, har du kontinuerlig kontakt med en personlig fysioterapeut. Du får da øvelser som direkte kan tilpasses til å bli lettere eller vanskeligere avhengig av symptomene.
Trening i kombinasjon med informasjon fungerer som behandling av artrose for de aller fleste, men for et fåtall vil det bli aktuelt med kneproteseoperasjon. Selv om dette er et svært vanlig inngrep, er det ikke helt risikofritt.
Hvis det er vanskelig å trene på grunn av smerten, kan smertestillende legemiddel være et alternativ. Dette bør imidlertid ikke ses som en komplett behandling i seg selv siden legemiddel bare demper smerten og ikke selve sykdommen.
Andre behandlingsmetoder ved artrose i kneet
Kortisoninjeksjoner brukes også iblant for å redusere smertenivået ved artrose i kneet. Denne typen injeksjoner kan ha god effekt, men i likhet med smertestillende legemiddel er effekten kortvarig, og det er bare symptomene som behandles, ikke selve sykdommen. Det kan dermed supplere treningen, men ikke erstatte den.
Ved kneleddsartrose har det også blitt mer og mer vanlig å bruke såkalte ortoser, det vil si myke bandasjer med stabiliserende sideskinner som kan vinkle om og stabilisere kneleddene. Å bruke ortose kan lindre plagene og forbedre leddets funksjon og gjøre det mulig å utføre viktige daglige aktiviteter ved mer avanserte stadier av artrose. Ortoser kan også brukes for å hjelpe dem som egentlig oppfyller kriterier for operasjon, men som av forskjellige grunner ikke vil eller kan opereres.
